26. oktober 2011

# 11: Lykke er...

... Å få ett brev i posten! 

Husker du før, da vi sendte hverandre brev og postkort i posten?
Det kjennes som om det er veldig lenge siden. En helt annen tidsregning egentlig. 

Barna venter spent på når det kommer post til dem, men det skjer jo egentlig aldri.  
Når jeg fortalte mine barn at i dag er det ikke vanlig å sende hverandre brev i posten, kom det veslevoksent fra frøkna : " Nei det er jo ikke så rart, for nå er det jo mæijl og sånn vet du. For du vet vel hva det er mamma?"   
Jada, jeg vet det. Da syntes jeg jo at jeg måtte forklare dem at når jeg var lita fantes det ikke SMS, MMS og e- post, ikke noe "nett" heller. 
De bare stirret på meg med kulerunde øyne, og måpte. 
"Hvor gammel er du egentlig, a' mamma?" spurte den eldste av dem. 
"Ble du født i gamledager?" spurte minsten.
Men jeg er hverken født i gamledager (mener nå jeg. For gamledager er da virkelig når mine besteforeldre var små!), og ikke er jeg gammel heller (for 30 + + + er da ingen alder). 
Men sånn har nå utviklinga gått. I dag sender vi hverandre "brev" per telefon eller data. 
Ett par tastetrykk, trykk på send, og vips så har det blitt sendt, mottatt og sikkert lest også. 

Er jeg gammeldags om jeg sier at jeg savner det lille brevet i postkassa? 
Javel, da er jeg det, og stolt av det også. 
For jeg synes virkelig det er noe eget ved å åpne ett brev.
Lese ett brev som en annen person faktisk har tatt seg tid til å skrive for hånd, putte i en konvolutt, sette ett frimerke på og så legge i en postkasse.
Høre knitringen i papiret, og lukten av blekket.  

Jeg hadde brevvenner i Tyskland og Brasil. 
I dag har jeg venner jeg kan chatte med live på data'n, uansett hvor de måtte befinne seg i verden.

Men jeg skal ærlig innrømme at jeg er en ivrig tilhenger av dagens teknologiske finesser og "duppeditter". Klarer meg rett og slett ikke uten.
Jeg synes bare det hadde vært koselig om det dukket opp annet enn regninger i konvolutten...  

Kanskje jeg skulle sette meg ned og skrive ett brev, bare sånn for kosens skyld? 

Vi skrives...! 

Gotteriogsann Y

Ingen kommentarer: