16. februar 2011

Ett ærlig forsøk

Jada, forrige uke gjorde jeg ett ærlig forsøk på å sy ett skjørt til E. Jeg begynte egentlig på dette prosjektet i november, men så har det bare blitt lagt til side. Helt til nå. E spurte meg om dette skjørtet, og når jeg egentlig hadde tenkt å gjøre det ferdig... Egentlig. For jeg vil jo liksom ha det da, ikke sant. Skjønner du, mamma. Vær så snill! Og hva gjør man vel ikke, når ett sett vakre, store, blå dådyrøyne titter på deg med bønn i blikket.
Symaskin (som er en litt eldre utgave av Husqvarna, men god som bare det. Den har tilhørt bestemor, og jeg fikk den av mine foreldre til en bursdag for mange år siden.), og stoff ble funnet fram, og der satt jeg resten av kvelden. Hva er det som er så vanskelig med å sy ett skjørt da, tenker du kanskje? Men når skjørtet egentlig har vært min gamle genser, og buksestrikken og linningen kommer fra min joggebukse (som jeg dessverre ikke kan bruke lenger, siden den ble tynnslitt både her og der...), da ble det fort litt vanskelig. Og det skal sies at min gamle genser var laget av ett tynt, litt glatt stoff, med noe elastikk i seg. Slik virket det i alle fall, for det strakk og gled alle veier...
Men jeg fikk det til, etter mye mekking og styring. E er fornøyd, og jeg er ganske stolt av meg selv, om jeg skal være ærlig. Her er resultatet: 






















2 kommentarer:

Nefertari sa...

Næmen så morsomt at du har prøvd å sy! Det går fint an å sy strechstoffer på vanlig maskin, men pass å bruke nål beregnet for det, da går det lettere. og ikke skyve og dra i stoffet mens du syr. Om du har lyst å prøve mere må du bare komme hit en tur og låne overlocken, men det er fare for at du blir bitt av en smittsom sysykdom hehe :P

Gotteriogsann sa...

Egentlig kan man vel si at jeg er arvelig belasta. mamma har alltid sydd. Men jeg har bare ikke giddi..... Men det er veldig morsomt når man ser at man får det til. Jeg tror jeg er ei skapsømmerske. He he he.