Pinnespising og hekketrimming!

At Aron elsker pinner er ingen ukjent påstand. At han også er er ganske så effektiv flisemaskin tror jeg også har blitt nevnt tidligere. Men at han brukes som hekktrimmer er vel en ny nyhet. Men det stemmer faktisk. Aron har nemlig stått ute i bånd ganske så lenge i dag. Mannen min og pappa har nemlig lagt parkett i ett nytt rom i huset (det ble utrolig fint!), og en nysjerrig, røytende hund sto ikke øverst på ønskelisten deres, over frivillig hjelp. Tror nok Aron kjedet seg etter hvert, for jeg oppdaget gjennom kjøkkenvinduet at det lå små kvister strødd utover det hele. En rask tur ut bekreftet mistanken… Aron hadde bestemt seg for å drepe hekken. Den har fått en fin “stuss” på enden (sikkert fordi han vil gjøre inngangen inn under verandaen bedre tilgjengelig).

 

Her ser dere resultatet:

 

Huff!

Leste i f-b.no om denne hendelsen. Håper hunden blir funnet, og blir tatt hånd om på riktig måte. Håper at mannen som ble bitt blir fort bra, og håper ikke noen andre ikke er blitt skadet

Hvorfor er det sånn?

Som hundeeier dukker det jo opp både ventede og uventede situasjoner. Og noen ganger blir jeg bare stående og tenke: “Hva hendete nå, egentlig?”, “Hvorfor gjør han sånn tro?” eller “Hvorfor blir det sånn her, og ikke sånn jeg trodde det skulle bli?”.
For å vise hva jeg mener kommer jeg her med ett lite utvalg:

 Hvorfor synes Aron det er mer spennende å snuse i bakken når vi går tur, enn å se på meg eller naturen omkring oss?
Svaret gir seg jo selv, egentlig. Her er det jo snakk om multi- tasking på høyt nivå. Aron kan faktisk gå tur, se i bakken, snuse og tisse samtidig! Det kan vel kanskje sies å være hundenes variant av å sitte på do og lese avisa…? Og jeg tror jeg ennå har til gode å møte en hund som nyter utsikten på samme måte som meg. Om Aron skulle nyte utsikten på en skogtur, må det vel være fordi han ser uendelige muligheter til å markere. men litt oppmerksomhet er vel ikke for mye forlangt, eller krever jeg for mye? 

Hvorfor vil han ikke spise den gode, dyre hundematen jeg kjøper til han, men heller tygge i seg brødsmuler, inntørkede druer, og harde osteskorper?
Her under ligger også spørsmålet om hvorfor det er mer spennende i bite i stykker en isboks, i stedet for å bruke tid og tenner på de pedagogisk stimulerende hundelekene? Vel, når jeg tenker meg om må det vel være fordi at isboksen lukter jo is, og de andre matvarene jeg nevnte er menneskemat, derfor blir det jo også mer interessant, tror jeg da… Is er menneskemat, og dermed er isboksen mer spennende. Det trenger jo ikke være en isboks heller. Det kan godt være en smørboks, youghurtbeger… You name it… Disse boksene kan jo også bites i stykker i løpet av 5 – 15 minutter, og så lager den jo så fin lyd mens arbeidet pågår. Og det finnes jo ingen finere takk til eieren enn å strø disse små plastbitene rundt om i hele huset på rekordtid, slik at det tar en halv evighet å finne alt sammen igjen…

Hvorfor må han absolutt slikke på klosaksa når jeg skal klippe klørne hans? (Har tilsvarende problem når jeg skal trimme pelsen mellom tredeputene)
For det første så kan han jo ikke klare å ligge stille. Her skal det sprelles, krypes og rulles rundt. Og for det andre så er jo denne snuta konstant i veien. Selv om han får snuse på “verktøyet” på forhånd hjelper det ikke. Alt blir jo mye mer spennende i matmors hender… Er livredd for å klippe han i tunga.

Hvorfor er det sånn, egentlig?