28. desember 2011

# 17: Lykke er...

... Å stille vekkerklokka til ringing kl. 06.45 en fridag!

Er det bare meg som gjør dette? 
Håper ikke det. 
Skal ærlig innrømme at jeg blir lat i ferier, og høytider, hvor jeg kan sitte lenge oppe på kveldene (les nettene, for denne dama lider alvorlig av lakenskrekk på denne siden av kl. 05.00), og sove til man våkner. 
I går og i dag har det vært tilbake på jobb, men resten av uka er fri. 

Iblant liker jeg å sette på ringeklokka, slik at den vekker meg tidlig
 For den følelsen av å kunne skru den av, snu meg rundt og sove videre er UTROLIG deilig.
Om mannen og barna synes det er deilig er ett annet spørsmål, og kunne sikkert blitt ett helt eget innlegg, men det dropper vi. 
Jeg unnskylder meg med at jeg "glemte at den ikke var skrudd av", blunker søtt, og håper på å tilgitt veldig fort, for puta venter jo... 


Gotteriogsann Y

26. desember 2011

Vel overstått, men fortsatt mye kos igjen.

Ja , jeg vet. jeg er for sent ute med å ønske dere alle en god jul. Men jeg håper dere har kost dere.
 Det har i alle fall jeg.
Julaften feiret vi i eget hus, med svigerfamilien på besøk. Veldig koselig. Det er noe eget med å lage egne juletradisjoner, og selv stå for feiringen i eget hjem.
Vi har slappet av, spist god mat, og kost oss i hverandres selskap. Deilig med familietid.

I disse juletider blir det jo mye kos med god mat, så jeg tenkte jeg skulle dele med dere


JULENS KALORIREGLER!


Som alle vet blir det jo spist mye i julen, men dette er julemat og da gjelder andre regler enn vanlig. 
Jeg blogget disse i fjor også, som du kan se her, men ett godt innlegg, og noen gyldne regler kan aldri deles for ofte, ikke sant? 


Så, her kommer de. Nyt resten av romjulen, og maten med god samvittighet.


§ 1 Dersom du spiser noe og ingen ser det, så har det ingen kalorier!Biscotti-225b

§ 2 Dersom du drikker en lettbrus sammen med en sjokoladeplate, vil kaloriene i sjokoladeplaten bli nullet ut av lettbrusen!

§ 3 Dersom du spiser sammen med andre, teller bare de kaloriene du spiser mer enn dem!

§ 4 Mat som inntas for medisinske formål (som for eksempel karsk, solbærtoddy, varm sjokolade, rødvin, cognac etc.) teller ALDRI!

§ 5 Jo mer du feter opp de som daglig er rundt deg, desto tynnere virker du selv!

§ 6 Mat (for eksempel popkorn, peanøtter, brus, sjokolade og drops) som inntas som en del av underholdningen ved å se på film eller video, eller høre på musikk, inneholder ikke kalorier fordi de ikke inntas som mat eller føde, men som en del av en underholdning!

§ 7 Kakestykker og småkaker inneholder ikke noe fett dersom de brytes opp og spises bit for bit, fordi fettet fordamper når de brytes opp!

§ 8 Alt som slikkes fra kniver, slikkepotter eller skjeer mens du lager mat, inneholder ikke kalorier fordi de er et ledd i mattilberedelsen!

§ 9 Mat med samme farge har samme kaloriinnhold (for eksempel tomater og jordbærsyltetøy, sopp og hvit sjokolade)!

§ 10 Mat som er frosset inneholder ikke kalorier, fordi kalorier er en varmeenhet!

 Fortsatt god jul! 

Hilsen Gotteriogsann Y

13. desember 2011

Julens budskap... Veldig enkelt forklart






Josef ble far til Jesus Kristiansen i en grisebinge, uten at noen visste om det.
Først visste han det ikke selv en gang.
Til slutt fikk han vite det av en engel som tilfeldigvis fløy forbi.
På den måten begynte den oppvoksende slekt å vise seg.
(gutt, 7 år)





Gotteriogsann Y

# 16: Lykke er...


... Å gå en liten tur med minstemann. 

I går skulle vi hjem til min mamma, og det er en liten kjøretur. 
Nesten framme ble minstemann bilsyk (neida, ingen lykke med det akkurat),
og det endte opp med at både han og jeg tok beina fatt på resten av turen. 
Heldigvis var det ikke så langt igjen å gå.

Det som var godt med denne turen var de 20 minuttene jeg fikk alene med den herlige gutten min. 
Vi gikk sammen, pratet uten å bli avbrutt, tok noen pauser opp den bratte bakken, plukket noen lerke- kvister til bestemor, og snakket litt til. 
Merkelig hvor mye en liten stor gutt på 6 år har å fortelle. 
Jeg nøt de minuttene turen tok. 

Når jeg tenker tilbake på hvor mye jeg nøt denne stunden, må jeg samtidig lure på hva dette har betydd for tur- følget mitt. For, hvor ofte får vi virkelig tid til å bare være sammen bare vi to, uten noen andre som også vil ha av min oppmerksomhet? 

Disse øyeblikkene er unike, og skal etter min  mening nytes i fulle drag. 
La oss i all enkelthet se på det som en investering i hverdagen, og barnets framtid! 




Gotteriogsann Y

10. desember 2011

En av de vakreste julesanger...

Himlen i min famn

 Vem har tänt den stjärnan
som speglas i ditt öga?
Vem tog mörkret bort
i herdars blick din första natt?
Vem har flätat kronan
av strå omkring din panna?
Vem har fört tre vise
till vårt stall, min kära skatt?

Är du en av tusen små?
Är du han dom väntar på?
Du mitt lilla barn en ängel givit namn.
Är det jordens dolda skatt
Jag fått skydda denna natt?
Är det själva himlen
Som jag gungar i min famn?

Vem har väkt den rädslan
som lärt ditt hjärta gråta?
Varför tar din hand
så hårt ett grepp om mammas hår?
Runt oss dansar skuggor
nu är ängeln borta.
Han sa så mycket vackert,
mycket mer än jag forstår.

Giv att dina dagar
får bli til andras glädje.
Giv att alla möter dig
med kärlek mild och god.
Aldrig skal jag glömma
de ord som jag fikk höa.
Vad som än oss händer,
Vill dom ge oss kraft och mod.

Vem har tent den stjärnan
som speglas i ditt öga,
himmeldiamanten
över staden Betlehem.




Melodi og tekst skrevet av Carola og Erik Hillestad

Dette er en av mine absolutte favoritt sanger i julen. Teksten er så sårbar, undrendende og fyllt av kjærlighet.
En følelse jeg regner med at alle mødre (og fedre) kjenner seg igjen i. 

Gotteriogsann Y



6. desember 2011

# 15: Lykke er...

... Vinterens første snøfall! 

For jeg skal innrømme at denne snøen har jeg ventet på en stund nå. 
Det har barna også. 
Siden 1. november har det vært det første de har spurt om på morgenen; "Har det snødd i natt?" 
Endelig!



Vi måtte bare ut i hagen for å kaste litt snøballer, fange snøfnugg med tunga, og kjenne på de kalde dråpene som drypper ned i nakken, selv om det egentlig var leggetid.

Det er en litt sånn barnslig fryd som brer seg fra magen og ut i både armer og bein. 
Jeg har også lyst til å løpe rundt med armene utstrakt og kjenne disse våte fillene lande på kinnene mine!
For snø er herlig. 
Og vakkert. 
Og kaldt. 
Men det bryr vi oss ikke noe om nå. 
For, kanskje vi får en hvit jul allikevel i år!?!



Gotteriogsann 

4. desember 2011

# 14: Lykke er...

... Å få en hjemmelaget julekanlender!



Vår vakreste Lille E, har laget en julekalender til mannen min og meg.
 Hun har klippet, teipet og skrevet.
Noen få gode ord for hver dag.
Det er de små tingene her i verden, som virkelig kan bety så mye.
Denne kalenderen skal jeg i alle fall ta vare på.
Men barna har litt problemer med sin egen kalender. De har en pakkekalender, hvor husnissen
 (ja vi har nemlig en sånn en her vi), henger opp gaver.
Men han kan visst ikke telle!
Nå henger det bare pakke nr 5, 10 og 14 der.
Kanskje denne lille luringer trenger litt tellehjelp?
Uansett kalender eller ikke.
Ha en fortsatt god adventstid!
 GotteriogsannY

28. november 2011

Kjærlighets-siden

Visste du at vi har en kjærlighets-side i hjernen?
Ikke? 
Vel, når vet du det i alle fall.
En gutt, på 6 år, fortalte meg det i dag.
Han hadde nemlig falt, og skallet venstre siden av pannen. 
Han gråt ikke fordi det gjorde vondt, men fordi han trodde at han hadde ødelagt kjærlighets-siden sin.
 Og da kunne han ikke lenger tenke kjærlige og gode tanker om de han er glad i. 
Men det gikk heldigvis over kort tid etter. 
For da kunne han nemlig forklare for meg at kjærlighets-siden i hjernen er fast tilkoblet til...

... HJERTET  

Så, når han tar bilder inni seg, med hodet sitt, trenger han ikke bruke hjernen.
 Han bare lagrer de gode bildene i hjertet sitt, og sender en kopi opp til hjernen!
Slik vil han alltid kunne huske dem.

Herlig, ikke sant? 

Men det er virkelig sant det han sa, for; 

DE GODE MINNENE, DE GJEMMER VI I HJERTET 






Gotteriogsann

20. november 2011

Knutsen og Ludvigsen

I går var jeg med E. og klassen hennes på teatertur i Oslo. 
Dette hadde vi gledet oss til lenge begge to. 
Vi tok toget inn til byen. Fikk en fin tur opp gjennom Karl- Johans gate, hvor vi også fikk øye på ett par gullstatuer... Som var levende! Spennende. 
Men målet for vår tur inn til tigerstaden, var at vi skulle se Knutsen og Ludvigsen.

Bildet er lånt fra Oslo Nye Teaters nettside

 Og jeg vet ikke helt hvem som gledet seg mest, barna eller oss voksne. 

Jeg kan helt enkelt si at forestillingen var fantastisk. Det var sang og musikk, og her var det lov å synge med. Unge og gamle sang med av full hals. Det var spenning, dans, humor og bittelitt romantikk. 
Fantastiske skuespillere, musikere og sangere. 

Bildet er lånt fra Oslo Nye teaters nettside
Og jeg anbefaler dere virkelig å ta turen med barn, tantebarn eller barnebarn, og kos dere. 
Vi gikk i alle fall ut av teatersalen med store smil om munnen. 
Om barna koste seg?
 Gjett om!
 "Kaaaaaanskje kommer koooongeeeen!" jomet nedover gaten på vei tilbake til toget. 

Forestillingen går på Oslo Nye Teater. 
I rollene ser du Øyvind Brandtzæg, Øyvind Angeltveit, Ellen Marie Garåsen, Vibeke Oskal, 
Tiril Heide- Steen, Ellen Dybvik og Jan Huse. 

Bildet er lånt fra Oslo Nye Teaters nettside 

Så ta turen, det kan virkelig anbefales.

Gotteriogsann

16. november 2011

Takk!

Noe jeg opplevde i dag, som ble fortalt meg, fikk meg til å begynne å tenke på hvordan vi verdsetter mennesker rundt oss. De vi er glade i, og de vi ikke kjenner.
Hender det at vi er for raske med å dømme andre?
Hender det at vi slenger en kommentar som kan være sårende?
Hender det at vi snur ryggen til urett?
Hender det at vi lar være å hjelpe en som er svakere enn oss?

Hvorfor kan vi ikke heller vise hverandre respekt, medfølelse og omsorg?
Hvorfor kan vi ikke bygge hverandre opp, i stedet for å rive hverandre ned?

I dag vil jeg dele disse ordene med deg, for kanskje vil de bety like mye for deg som de betydde for meg, når jeg trengte det.

I dag vil jeg fortelle deg hvor SPESIELL OG VIKTIG DU ER
Du er ENESTÅENDE
Du er MER VERDT enn noen kan måle
Du KAN NOE som er spesielt for deg
Du HAR NOE å gi andre
Du HAR GJORT NOE du kan være STOLT av
Du har store UBRUKTE RESSURSER 
Du DUGER til noe
Du kan GJØRE andre GODT 

Du har EVNEN til å FORSTÅ og LÆRE av andre
Det er NOEN som er GLAD I DEG

DU er VERDIFULL OG UNIK!

TAKK for at DU ER DU

ღ 


   Gotteriogsann



6. november 2011

Elg- lort og sjokoladekuler

Det er viss ikke bare jeg som har ett anfall av julestemning her i heimen. 
Perlehjerter har blitt produsert i mange fargerike varianter, vi har malt, og limt glitter,
 og så har vi laget sjokoladekuler, eller elg - lort som vi kaller det her hjemme.
Grunnen til det kan vi takke min yngre søster for. 
I ganske ung alder spurte hun mamma forskrekket hvorfor vi hadde ett glass med elg- lort stående i kjøleskapet!
 Siden har disse gode sjokoladekulene bare blitt kalt for det.


 


Du trenger: 
120 g havregryn
125 g sukker 
50 g margarin 
50 g kakao 
1,5 ts vaniljesukker 
3 ss kald kaffe 

Bland alt i mikseren. Rull dem så til små kuler. Må settes kaldt. 
Om du ønsker en litt mildere smak kan du blande kaffen med litt melk, og så smaker det også veldig godt med perlesukker på. 

Gotteriogsann Y


5. november 2011

Juleverksted

Har hatt koselig besøk av familien fra Sverige i dag. 
Vi har kost oss alle sammen, både barn og voksne. 
Spiste god mat, pratet,og slappet av i hverandres selskap. 


På kvelden, etter at barna hadde lagt seg, klarte jeg ikke vente lenger. 
Jeg hadde disse vakre perlene liggende, og nå formelig ropte de på meg. 
Så jammen ble det ikke ett lite juleverksted- prosjekt på meg. 


Det var hjerter som ble laget. Ikke så veldig store, og det var ganske enkelt.
 Disse skal få henge til pynt på juletreet. 

Gotteriogsann Y



.

3. november 2011

# 13: Lykke er...

... Å glede seg! 

Nå gleder jeg meg til jul. 
Gleder meg veldig faktisk. 


Kan ikke huske at jeg har gledet meg så mye til jul siden jeg var lita. 
Det kan ha noe å gjøre med at vi de siste par årene har feiret jul hjemme hos oss selv, og sakte men sikkert bygger våre egne tradisjoner... Litt fra mitt, og litt fra mannens, og litt nytt som vi selv finner på. 
Lille frøken E sa her en kveld at hun gleder seg sånn til jul at det kiler i magen, og så må hun bar le litt for det er så godt når det kiler i magen! 
Akkurat sånn er det. 
Den følelsen som er så rar og god, og kilen på en gang, som får magen til å boble og tærne til å krølle seg!

Gotteriogsann Y


1. november 2011

# 12: Lykke er...

... Å sitte inne, en kald og grå regnverskveld!
 Mørket har kommet for lenge siden, barna sover, og endelig er det stille i huset.
Da finner du meg godt gjemt i godkroken i sofaen, under ett pledd, med en god bok i fanget, fyr på peisen.
Og en kopp med rykende varm sjokolade, så klart...

 


  

Gotteriogsann Y

27. oktober 2011

Ett barn- ett lite menneske!

Fotonettsiden øyeblikk.net, som du kommer til om du trykker HER, har hatt en konkurranse ute med temaet Ett barn er et lite menneske! 
Jeg er ingen fotograf, men jeg elsker bilder, og henter tips og ideer til hvordan jeg selv kan ta bedre bilder. 

I alle fall, denne tittelen fikk meg til å begynne å tenke. 
Bildene folk sendte inn som bidrag var utrolig flotte, vakre og ekte. Og alle var harmoniske, og glade. 
Men det jeg lurte på er om det finnes andre måter å vise at barna også er mennesker på? 
Svaret er jo veldig enkel; JA! Så klart. 
Bare se på barna rundt deg. 
De lever virkelig livet fullt ut. 
Alt er ekte, ingenting er på lat. Glede og sorg, alt kommer rett fra hjertet.

Det finnes mange forskjellige situasjoner i hverdagen hvor man liksom "glemmer" at barna har følelser og tanker på lik linje med oss voksne. 
Det ser jeg både her hjemme og på jobb. 
Hverdagens stress innhenter oss fort, og barna har egentlig ikke noe annet valg enn å bare henge på så godt de kan, har de vel? 
For det er jo faktisk vi voksne som bestemmer. 
I barnehagedagen er det nå veldig viktig at vi arbeider med barnas medvirkning og rett til medbestemmelse. 
Flotte ord tenker du kanskje. 
Men det ligger mer bak det, enn noen flotte formuleringer. 
I bunn og grunn handler det om å ta barna på alvor, lytte til hva de sier, og la de få lov til å sette sitt preg på hva de vil gjøre i hverdagen i samarbeid med oss voksne. 
For alle voksenstyrte aktiviteter er kanskje ikke alltid så spennende for barna.

Det jeg lurer på er: I hvor stor grad respekterer vi barnets rett til å vise følelser som sinne, frustrasjon og trøtthet? De kan jo fort henge litt sammen etter min mening. 
Alle har vi vel opplevd som barn å bli sendt på rommet fordi vi ble sinte på våre foreldre, eller har selv gjort det med egne barn. Mens den voksne selv fikk vise sin "sinte følelse" fikk ikke barnet det. 
Når ett barn er sliten etter en lang dag i barnehagen, blir vi voksne irriterte når barna griner i butikken... 
Det blir jo fort feil, ikke sant? 


Jeg tror at om vi klarer å godta at barnet reagerer på samme måten som oss, så kanskje vi kunne sluppet mange konflikter mellom voksne og barn. 
La oss heller vise barnet respekt for de følelsene de viser, og veilede dem gjennom, ved å vise dem hvordan de kan uttrykke seg, fortelle dem at vi forstår at de er sinte, spørre hva vi kan gjøre for å hjelpe, spørre hvorfor de ble sinte, la barna snakke ut uten at vi avbryter.
 For det de opplever er deres sannhet, selv om virkeligheten ser annerledes ut fra ett voksens perspektiv. 
Vil ikke da barna bli mer harmoniske og forstå seg selv bedre? 
Jeg sier ikke at dette er fort gjort. Det er hardt arbeid, og krever store porsjoner med tålmodighet, men det er verdt det, det er jeg helt sikker på. 


Hilsen Gotteriogsann Y

26. oktober 2011

# 11: Lykke er...

... Å få ett brev i posten! 

Husker du før, da vi sendte hverandre brev og postkort i posten?
Det kjennes som om det er veldig lenge siden. En helt annen tidsregning egentlig. 

Barna venter spent på når det kommer post til dem, men det skjer jo egentlig aldri.  
Når jeg fortalte mine barn at i dag er det ikke vanlig å sende hverandre brev i posten, kom det veslevoksent fra frøkna : " Nei det er jo ikke så rart, for nå er det jo mæijl og sånn vet du. For du vet vel hva det er mamma?"   
Jada, jeg vet det. Da syntes jeg jo at jeg måtte forklare dem at når jeg var lita fantes det ikke SMS, MMS og e- post, ikke noe "nett" heller. 
De bare stirret på meg med kulerunde øyne, og måpte. 
"Hvor gammel er du egentlig, a' mamma?" spurte den eldste av dem. 
"Ble du født i gamledager?" spurte minsten.
Men jeg er hverken født i gamledager (mener nå jeg. For gamledager er da virkelig når mine besteforeldre var små!), og ikke er jeg gammel heller (for 30 + + + er da ingen alder). 
Men sånn har nå utviklinga gått. I dag sender vi hverandre "brev" per telefon eller data. 
Ett par tastetrykk, trykk på send, og vips så har det blitt sendt, mottatt og sikkert lest også. 

Er jeg gammeldags om jeg sier at jeg savner det lille brevet i postkassa? 
Javel, da er jeg det, og stolt av det også. 
For jeg synes virkelig det er noe eget ved å åpne ett brev.
Lese ett brev som en annen person faktisk har tatt seg tid til å skrive for hånd, putte i en konvolutt, sette ett frimerke på og så legge i en postkasse.
Høre knitringen i papiret, og lukten av blekket.  

Jeg hadde brevvenner i Tyskland og Brasil. 
I dag har jeg venner jeg kan chatte med live på data'n, uansett hvor de måtte befinne seg i verden.

Men jeg skal ærlig innrømme at jeg er en ivrig tilhenger av dagens teknologiske finesser og "duppeditter". Klarer meg rett og slett ikke uten.
Jeg synes bare det hadde vært koselig om det dukket opp annet enn regninger i konvolutten...  

Kanskje jeg skulle sette meg ned og skrive ett brev, bare sånn for kosens skyld? 

Vi skrives...! 

Gotteriogsann Y

22. oktober 2011

# 10: Lykke er...

...Å kunne more seg over lite! 

For alle liker vel å ha det morro, ikke sant?
Det gjør i alle fall jeg. Jeg liker å kjenne at jeg slapper av i mitt eget og andres selskap, og kan være meg selv med alt av tull og fjas som måtte ramle ut av meg... Og det er ikke lite når jeg er på rett humør...

I kveld var det barna som tok på seg klovnerollen, og underveis fikk jeg en utfordring:
"Mamma, si takpapp- veggpapp - gulvpapp - tapet!"
Det er jo ikke på vanskelig tenkte jeg og skulle vise hvor flink jeg var. Og i tillegg våget jeg meg på ett heftig tempo også.
Resultatet? Vel, det var ikke så lett å styre tunga riktig som jeg hadde håpet på. Selv stotret jeg fram "Takpapp - leggpapp - tultapp - potet!"
Men du så morsomt vi hadde det.

Ha en fortsatt god lørdagskveld!


Gotteriogsann Y

21. oktober 2011

# 9: Lykke er...


... Å få en bukett roser av min kjære. 

Er de ikke vakre?


Røde roser  står for kjærlighet og sier: "jeg elsker deg".
Roser blir av mange kalt for kjærlighetens blomst.


"Disse rosene som hos meg står, kan ikke sammenlignes med tidligere eller bedre roser. 
De er her nå, de eksisterer i dag. Tiden eksisterer ikke for dem. 
Det er bare rosen; Den er perfekt hvert eneste øyeblikk den er til. 
Før det første blad har brutt ut av knoppen, handler hele rosens liv om dette. 
I den fullt utsprungne rosen er det ikke mer, i den bladløse roten intet mindre." 


Skrevet av Ralph Emerson.

Gotteriogsann Y




14. oktober 2011

Om gamle damer... Og fart...

Etter skoletid i dag måtte barna bli med meg rundt noen ærender. 
På veg inn i butikken ble det litt "trafikk- kork".
 En stakkars gutt som forsøkte å gjøre jobben sin med å samle sammen handlevogner, og få disse inn på rett plass, mange barn og voksne som skulle ut, og enda fler av den samme typen som ville inn. 
Midt i denne mølja sto mine to håpefulle og jeg.
 Foran oss var det to damer i sånn ca 70- års alderen, spreke og VEEELDIG pratsomme.
Gå to skritt, stoppe prate mens de gestikulerer voldsomt, gå to skritt, stoppe mens de gestikulerer voldsomt osv... Ja, du skjønner vel tegninga. 
Ingen kom noen vei. 
Jeg hadde det ikke travelt, men blir jo litt irritert allikevel (som seg hør og bør i en slik situasjon), men siden mine kjære foreldre har gitt meg slik en god oppdragelse, sier jeg ingenting. 
Jeg innser også det at å forsøke å få med meg to litt små vimsete barn gjennom denne klyngen nok ikke er så veldig enkelt, og lar da heller være. 
Da har jeg denne samtalen med min kjære 1. fødte: 

E: Mamma vet du hva eller? 
Jeg: Nei, hva da? 
E (veldig høyt): GAMLINGER KAN OGSÅ GÅ FORT ALTSÅ!!!


Klynga løste seg fort opp da. 
Jeg ble stående, litt forvirret, og lure på om jeg skulle irettesette min datter for disse velvalgte ord, som jeg helt sikkert vet ble hørt av disse "gamlisene", eller takke henne for at hun fikk løst problemet...  

Med dette ønsker jeg dere alle, uansett alder, en riktig så god helg!

Gotteriogsann Y




13. oktober 2011

# 8: Lykke er...

... Å kjenne lukten av en kald høstkveld!

For du vet vel hva jeg mener?
Den kalde, skarpe luften som bringer løftet om forandringer.
Årstider som snur, kalde kvelder ute, lune kvelder inne.
Rimfrost på bakken, duften av vedfyring.
Det er en fin årstid vi er inne i nå, en av mine favoritter.

Gotteriogsann Y


6. oktober 2011

Jeg bryr meg, gjør du?

Oktober er måneden med fokus på brystkreft. 
Jeg har valgt å vise min støtte til aksjonen ved å plassere ett banner her på min blogg. 


"1 av 12 kvinner i Norge vil utvikle brystkreft i løpet av livet. Takket være forskning overlever stadig flere, men videre forskning er nødvendig for å redde enda flere. Med din støtte blir vi enda sterkere i vår kamp for dem som rammes av brystkreft." 
Hentet fra rosa sløyfe aksjonens hjemmesider som du kommer til om du trykker HER.


Forskningen på brystkreft er viktig, og kan redde mange liv. 
Min bestemor hadde brystkreft. Hun levde ett langt liv, hun opplevde å få barn, barnebarn og oldebarn. 
Men hun var også syk, i mange år. Selv om hun ikke ville at vi små skulle vite det, visste vi det alle sammen.
 Vi så at hun slet, kreften ble ikke borte. 
Men gjennom alt beholdt hun sitt gode humør, og vannvittige humor. 



 La oss støtte alle de andre kvinnene der ute som sliter med denne forferdelige sykdommen, og familiene deres. 
Vis at du også bryr deg. 

Bær en rosa sløyfe du også! 

Gotteriogsann Y

4. oktober 2011

# 7: Lykke er...

... Å lese en god bok!

Å lese er noe jeg har vært glad i siden jeg klarte å knekke lesekoden.
 Lese, lese, lese... Til langt ut i de sene nattetimer.
... Til øyet blir rødt, tørt og trøtt.

Jeg elsker å drømme meg inn i historien, mane fram bilder av hvordan jeg tror personene ser ut, av situasjoner og plasser.
Kjenne på følelsene, gråte, le. Bli sint, overrasket, oppgitt, utålmodig, glad, skremt eller kjenne hjertet banke litt ekstra fordi det er så romantisk.
Det er ikke uvanlig at du kan se, og høre, meg le, tørke tårer eller klaske hånda oppgitt i panna mens jeg sitter med nesa dypt ned i en bok.

Bildet er hentet fra Google search
En av mine favoritter som barn, var alle historiene til Anne Cat. Vestly. Det kan jeg takke mine foreldre for.
Fler av bøkene hennes står fortsatt i bokhylla mi.
Fast innventar på biblioteket var jeg til langt ut i tenårene. Jeg fikk aldri låne mer enn 8 bøker om gangen, noe jeg jo så klart syntes var utrolig dumt. Men da fikk jeg jo heller komme tilbake flere ganger. Alle bøkene ble lest, og ført inn i skjema, inndelt etter forfatter og sjanger, for å få karakter
Skulle virkelig ønske at jeg hadde tatt vare på denne...

Vi har mange bøker her hjemme. Bøker både til voksne og barn, og jeg har lest nesten alle av dem. Mens noen har jeg spart til en spesiell gang, selv om jeg nå ikke vet helt når det er. Det kommer av seg selv.

Det har vært viktig for meg at barna også skal kunne kose seg med litteratur. Og da aller helst noe annet enn Disneyutgivelser, og populære tegneserieblader. Selv om du finner mye av dette her også. (For jeg har nemlig en stor samling av Donald Pocket!)
Det virker som om barna nå også liker å lese/ å bli lest for, og selv om temaet nok kan sprike veldig for sønn og datter (les prinsesse- og dyrehistorier kontra dinosaurleksikon!), så har vi nok klart å møtes på midten.
Nå har høytlesningen nådd ett nytt punkt her i godtehuset.
Godnatthistorien leses sammen i sofaen.
Og vi har begitt oss ut i Jo Nesbøs verden. For nå er det Doktor Proktor som gjelder.

Om du vil ha tips til gode barnebøker, bør du sjekke ut denne bloggen Den store stygge bloggen om barnebøker
Hun som skriver denne er bibliotekar, og vet hva hun gjør! 


Så finn deg en god bok, og la roen senke seg. La høststormen rase der ute, mens du inne kan drømme deg bort i jungelen, inn til en pulserende storby, hundre år tilbake i tid, eller framover i tid. Det trenger ikke være en kjent klassiker, så lenge du selv finner glede i å lese, ikke sant?


Så min oppfordring til deg er:
KOS DEG MED EN GOD BOK!



Hilsen lesehesten Gotteriogsann Y

2. oktober 2011

Barnefri hele helgen!

Når barna har blitt kjørt til Bestebet og bestefar, hva gjør mor og far da? 
Vel, planen var i alle fall å stikke av til Gøteborg, for en storby - shoppe - hotellferie. Vi skulle hive oss i bilen så fort barna var levert. 
Ble det sånn da? Nei.... 
For mor ble nemlig syk (så klart. Skikkelig bra taima spør du meg). Så vi valgte å tilbringe fredagen hjemme, med god middag og gullrekka på tv. 
Lørdag skulle vi dra, og det gjorde vi også. 
Første stopp, Sarpsborg (noe som er ca 8 minutters kjøretur fra gårdsplassen vår), for mannen måtte ha kaffe. 
Andre stopp, Nordby kjøpesenter. Her kjøpte vi inn vinterjakke til mannen, og 7 votter til barna og meg, så nå er vi nesten klare for vinteren...  
Tredje stopp, Strømstad. Vi måtte en tur innom apoteket kom vi på, og jeg fikk sjangsen til å komme meg inn i en krims krams butikk, jeg lenge har hatt lyst til å besøke. Litt handling ble det også. 
Fjerde stopp,Tanum, tissepause for ho mor... 
Men nå kunne vi endelig ta landeveien fatt. 

Mobilfoto

Planene om Gøteborg er blitt skrinlagt, nå peker vi heller nesa mot Smøgen (femte stopp) for å titte, og gå en tur langs bryggepromenaden. Utrolig vakkert. 

Mobilfoto

Kungshamn (sjette stopp) for å spise middag, noe som viste seg å være litt vanskelig, siden vi ville finne noe annet enn en pizzeria, for vi var sultne for tidlig! Middagsserveringen åpnet kl 17, mens vi var sultne kl 16.
Vi fikk da heldigvis løst det sånn etterhvert. Og mens vi nøt vårt delvis kulinariske måltid ble vi underholdt av å tyvlytte på tre brautende karer som satt sånn ca 4 båser unna. 
Nå var planen egentlig den at vi skulle fortsette ferden videre til Lysekil, teste lykken og se om det fantes noe hotell der med ledige rom.  for vi besitter jo fortsatt evnen til å være spontane, ta ting som det kommer... Ikke sant?
Vi valgte i stedet å dra hjem. Siden mannen nå også har bekynt å hangle, og jeg er rimelig tett i overetasjen.
Stopp nr sju, tanke bilen og kaffekoppen til mannen, mens jeg klarte å motstå fristelsen for å kjøpe med meg flere interiørblader.
Stopp åtte, tilbake på Nordby kjøpesenter som så klart hadde stengt butikkene siden klokka hadde passert 19.00 på kvelden. 
Stopp ni, Rema 1000 her hjemme. Handlet inn popcorn og nesespray, siden vi glemte det på apoteket i Strømstad. 
Stopp nr ti, finall destination; HJEMME! 
Her slang vi en film vi har sett før i spilleren, spiste popcorn og døste i sofaen. 
Søndagen gidder jeg ikke nevne en gang, siden den har vært mer uproduktiv enn noen annen dag denne helgen, og barna ikke kommer hjem før utpå kvelden en gang. 

Så hva er konklusjonen da? Vel, det kan virkelig se ut til at foreldrerollen har spist seg vei gjennom hjernen vår, og tydeligvis har foretrukket å lamme vårt spontane og iderike senter. 
For hva annet kan egentlig ha skjedd, siden vi liksom blir helt komatisert så fort ungene løper ut over dørterskelen? For en ting er sikkert; Det er utrolig slitsomt å ha barnefri...

Eller så kan vi jo bare skylde på snørrete neser og såre halser, og si at hadde vi vært friske, da hadde det vært andre boller da... 

Om ikke annet så har vi jo i alle fall fått slappet av... Eventyrlysten får heller vente til en annen dag. 

Gotteriogsann Y



30. september 2011

# 6: Lykke er...

... En hånd å holde i! 



Bildet er hentet fra Google search


Hva er vel bedre enn å ha en trygg hånd å holde i. En som støtter, trøster, og viser vei.
 Eller som bare vil holde deg i hånden, av den enkle grunn at han/ hun vil være nære deg.
Den kriblende, spente følelsen i fingrene når du er nyforelsket, og holder hånd med kjæresten for første gang. 
Eller den varme, trygge følelsen av å holde en du har hatt kjær i mange år, i hånden; Og kjenne kjærligheten i håndtrykket. 
Det er magisk.  


Alle som har fått barn husker vel den første gangen det lille barnet tok tak i fingeren din, og holdt fast; Hardt. 
Jeg elsker følelsen av å holde mine barns hender.
 De er så små, så varme og gode, og på en måte full av tillit til at jeg leder dem trygt fram, til riktig destinasjon.

Det ligger mye følelse i det å holde en annen i hånden. Det handler ikke bare om å holde fast.
For meg er det også ett tegn på tillit.

Når jeg var lita, pleide pappa klemme hånda mi forsiktig, når jeg holdt hans hånd.
 Dette betydde: "Jeg er glad i deg!"
Jeg klemte alltid tilbake.
I dag er er det jeg som gjør dette til mine barn, og de svarer med å klemme tilbake.
HERLIG!



Gotteriogsann Y

29. september 2011

# 5: Lykke er...

... Å Kjenne solen varme sent i september! 

Etter en periode med mye gråvær og regn, har vi nå hatt flere dager med sol og fint vær. 
Det er godt å kjenne solen varme. 
En perfekt høstdag, med andre ord. 
Slike dager skal nytes. For snart kommer grådagene igjen (ikke det at du nå skal tenke at jeg er en pessimist, som ikke gjør annet enn å se det dystre i fremtiden, for jeg liker egentlig de grådagene godt jeg. For da kan jeg nemlig kose meg inne, med noe godt og varmt i koppen, stearinlys, god musikk, bok, film eller strikketøy). 


Så kos dere i disse deilige soldagene folkens. 
De er til for å nytes!

Hilsen Gotteriogsann Y